Meny

Evinnelige rapporteringsmas!

Ikke-finansielt regnskap i KLPs KvartalsrapportEr det flere enn meg som løper rundt som ‘hodeløse høner’ etter data til bærekraftsrapportering? Økonomisk rapportering ligger som en del av bedrifters DNA, mens bærekraftsrapportering er en fremmed fugl som til alt overmål skal involvere personer som kanskje aldri før har forholdt seg til årsrapporter eller kvartalsrapporter. Dermed blir prosessen gjerne litt hektisk og uoversiktlig.

I KLP har man hatt bærekraftsrapportering i mange år, så ingen fremmed fugl. Likevel er det annerledes i år for nå er mantra i fagmiljøet og hos myndighetene integrert rapportering. Og det er da det evinnelige rapporteringsmaset starter.

Hva er egentlig integrert rapportering?
Mange selskaper melder om integrert rapportering etter å ha satt til side en eller flere sider som vies til samfunnsansvar i årsrapporten. Men å inkludere samfunnsansvar i årsrapporten er ikke det samme som integrert rapportering etter min mening. Integrert rapportering er å sette samfunnsansvar i sammenheng med forretningene slik at det tas inn der det er relevant. Jeg mener også at det bør inngå et eget ikke-finansielt regnskap, over samme lest som det finansielle regnskapet, hvor de viktigste indikatorene fremgår. Og selvsagt ikke bare til årsrapporten, men i kvartalsrapportene også. Vi har jo tross alt mål knyttet til bærekraft på konsernmålkortet, og da må vi jo vite under veis hvordan vi ligger an!

Det var da jeg satte i gang kvartalsrapportering på bærekraftsindikatorer at jeg oppdaget kompleksiteten og litt umodne rapporteringslinjer.

Er det så vanskelig da?
For å eksemplifisere; for KLP som ikke har forurensende produksjon er det å rapportere energiforbruket i våre kontorer en av de mest relevante indikatorene knyttet til miljø. Det skulle jo bare være å se på strømregningen og så var de dataene på plass – ikke sant? Vel, vel, i Trondheim har vi to kontorer. Begge har egne strømmålere, i tillegg til at man har andel av fellesarealene. Fellesarealene i det ene bygget består i tillegg av både energi til lys med mere, fjernvarme og fjernkjøling. Energikonsumet til fellesområder er det leverandøren, eieren av bygget, som må sende inn. Energikonsumet på egne målere må våre egne folk sende inn. Andre kvartal skal rapporteres midt i fellesferien, og det er da jeg føler meg litt som ei hønemor og litt som ei hodeløs ei, men jammen kom vi ikke i mål.

OG vi er foreløpig på track i forhold til vår målsetting om 5 prosent reduksjon i tonn co2 per ansatt.

Er tallene til å stole på?
Siden tallene skal inn i KLPs kvartalsrapport er det selvsagt særs viktig at de er riktige, kanskje mer enn om de kun skulle benyttes i en samfunnsansvarsrapport!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *