Meny

Skrikende behov for infrastruktur

– Kan privat kapital bidra?

Norge og resten av verden har et økende behov for å bygge ny infrastruktur og å oppgradere eksisterende. Ikke minst innen fornybar energi. Samtidig har man et behov for å plassere pensjonskapitalen slik at det gir en langsiktig, stabil avkastning. Å øke private investeringer i infrastruktur i Norge og i utlandet vil være bra for samfunnet og for kapitaleiere med langsiktig tidshorisont.

Global utfordring

Hvor mange av oss har vel ikke sittet i bilkø på vei til jobb. Etter å ha gjort det litt for mange ganger, så har vel de mest fornuftige hoppet over til å bruke kollektive transportmidler. Det er ikke noen garanti for punktlighet det heller. Utfordringene til NSB og jernbaneverket er vel kjent for de fleste av oss på østlandsområdet. Kapasitet og driftsstabilitet er en utfordring på alle områder hvor befolkningen vokser og utstyret er gammelt. Det er en fattig trøst at trengselen på undergrunnen i London og Tokyo er enda større. Det bare minner oss på at dette er en global utfordring, og at behovet for betydelige investeringer i infrastruktur er gjelder både her på berget og i det store utland.

Stort udekket behov

Utfordringen gjelder ikke bare på transportsektoren. Den gjelder alle områder hvor kombinasjonen befolkningsvekst og behov for oppgradering er gjeldene. Vi i Norge er jo ganske godt vant med stabil energitilgang. Skal dette fortsette må også kraftverkene og strømnettet oppgraderes. Det er først ved strømstans vi innser hvor viktig det er med en stabil energitilgang.

Ifølge World Economic Forum, brukes det globalt 2,7 billioner amerikanske dollar på infrastruktur i året. For å holde tritt med befolkningsvekst og slitasje burde tallet ha vært 3,7 billioner dollar. I denne sammenheng er det kanskje greit å nevne at størrelsen på Pensjonsfond utland (oljefondet) er i underkant av 1 bilion amerikanske dollar. Globalt underinvesteres det altså årlig et beløp tilsvarende Norges oljefond.

Pensjon gir mulighet og løsning

Heller ikke her i Norge er kapasiteten på vei, bane og annen offentlig infrastruktur dimensjonert for den befolkningsveksten vi har opplevd de siste årene og som forventes fremover. Både kraftsektoren og vann- og avløpssystemene står overfor omfattende oppgradering som følge av dårlig vedlikehold og for liten kapasitet.

Selv i Norge kan offentlige penger kun være en del av løsningen på denne utfordringen. Av de omtrent 50 billioner dollar i kapital som forvaltes av pensjonsfond og forsikringsselskap globalt, så er kun 1 prosent plassert i infrastruktur. Denne andelen bør gå opp, ikke bare i samfunnsansvarlighetens navn, men også i kapitalforvaltningens navn.

I utgangspunktet passer det som hånd i hanske for institusjonelle kapitalforvaltere å investere i infrastrukturprosjekter som kraftstasjoner, strømnett eller veier. Både sentralbanksjef Øystein Olsen og sjefen for NBIM, Yngve Slyngstad, anser investeringer i infrastruktur som et positivt tilskudd til dagens portefølje. Disse prosjektenes lange levetider tilsvarer horisonten på kapitalen i et pensjonsfond, og gir forutsigbar og stabil kontantstrøm.

Fundament for utvikling

I Verdensbankens bedriftsundersøkelser (World Bank Enterprise Surveys) gir bedrifter i fremvoksende økonomier og utviklingsland informasjon om seg selv og ulike aspekter ved markedene de operer i. Blant annet bes de om å rangere 15 ulike faktorer etter hvilke de mener utgjør de største hindrene for næringslivet. I Afrika sør for Sahara svarer hele 41 prosent at mangel på elektrisitet er næringslivets største hinder. 1,3 milliarder mennesker har ikke tilgang på strøm, ifølge en ny FN rapport. For å bidra til økt næringsvirksomhet og bærekraftig utvikling er det med andre ord spesielt viktig å øke tilgangen til fornybar energi.

Risikobilde

Å investere i infrastruktur er selvsagt ikke uten risiko. Både størrelsen på prosjektene, kompleksiteten og innslag av mer eller mindre politisk og sosial risiko gjør seg gjeldende. Det er veldig få fond som er så store at de har tilgang og råd til erfaren kompetanse som har oversikt over slike kompliserte prosjekter. I tillegg er det 2,2 prosent av infrastruktur prosjekter går konkurs, ifølge en undersøkelse gjort av Moodys i 2010.

I utviklingsland forsterkes alle disse utfordringene, i tillegg til ustabile valutaer. Likevel er det viktig å poengtere at her som ellers må man vurdere risiko i forhold til avkastning. Infrastrukturprosjekter gir både finansiell, sosial og miljømessig avkastning. Tilgang på energi er fundamentalt for utvikling, fornybar energi tilsvarende for å få en bærekraftig utvikling.

Hva skal til?

«Verden skriker etter infrastruktur og pensjonspenger kan spille en rolle. Vi må bygge kompetanse og få på plass politiske rammevilkår, som også sikrer en akseptabel finansiell risiko. På denne måten mener vi privat kapital gi et viktig samfunnsbidrag ved å utvikle og drifte den infrastrukturen verden trenger.»

Hilsen Aage Schaanning, Konserndirektør økonomi og finans og
Eli Bleie Munkelien, Direktør for samfunnsansvar og virksomhetsstyring

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *