Meny

Manglende åpenhet

Norske selskaper underrapporterer, skriver bla Aftenposten og Dagsavisen, og henviser til en rapport presentert av Marit Hoel, leder for Center for Corporate Diversity, som viser at norske selskaper ligger dårlig an sammenlignet med sine nordiske naboer. Sverige er klart best av de nordiske landene med tre ganger så mange rapporterende selskaper enn Norge, som kun har Island bak seg med på listen.

 

Ny rapport

Rapporten til Marit Hoel tar utgangspunkt i de selskapene som rapporterer til FNs Global Compact, og som rapporterer i henhold til Global Reporting Initiativ – et initiativ for konsolidering av bærekraftsrapportering med internasjonal tilslutning. KPMG har foretatt en bredere studie, hvor de ser på all offentlig informasjon om selskapers bærekraftsrapportering, enten det er publisert i årsrapport, på web, i samfunnsansvarsrapport eller rapportering til Global Compact. De har gjennomgått de 100 største selskapene i 41 land. Den siste rapporten kom ut rett før nyttår, og viser at Norge blir slått av både Sverige, Danmark og Finland også i denne rapporten.

Det klinger dårlig for et land som liker å være best på samfunnsansvar, særlig siden Norske myndigheter har vært både tydelige og klare om sine forventninger både til statseide og andre norske selskaper. Et viktig perspektiv i denne debatten er imidlertid ikke hvorvidt det er pinlig for norske selskaper eller norske myndigheter, men at norske selskaper går glipp av både forretningsmessige muligheter og redusert risiko.

Rapportering er en driver for forbedring

Det er to viktige argumenter som taler for økt, forbedret og standardisert rapportering. Ikke bare er rapportering en driver for forbedring, det fører også til økt åpenhet:

• Rapportering fører med seg systematisk forbedringsarbeid. En setter mål, foretar aktiviteter, rapporterer på resultater og setter nye mål. Ikke annerledes enn annen målstyring.

• Ved å være åpen sikrer man at alle interessenter kan gi innspill og tilbakemeldinger. Det er helt nødvendig for å utvikle selskapet på en måte som ivaretar samfunnets forventninger.

Åpenhet er et av prinsippene i bærekraftstandarder, så også et viktig prinsipp for KLP. Vi er langsiktige eiere i nærmere 2500 selskaper verden over og er tjent med at selskapene og markedet utvikler seg i positiv retning.

Fremtidig verdiskapning

Flere norske bedrifter bør slutte seg til FNs Global Compact og rapportere åpent om samfunnsansvar. Ikke kun fordi det er forventet av dem fra både myndigheter og sivilsamfunn, men fordi det kan bety bedre og mer bærekraftig verdiskaping.

Det er verdt å merke seg at norske myndigheter er blant de største bidragsyterne til FN initiativet Global Compact, som omfatter ti prinsipper for arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter, miljø og anti-korrupsjon, som et minste felles krav til organisasjoners og bedrifters oppførsel. Norske bedrifter var blant de første til å signere da Kofi Annan initierte Global Compact i 2000, men på 14 år er det kun 80 norske bedrifter som har sluttet seg til initiativet.

GCNN

Vi kan også skryte på oss en av de første stortingsmeldingene på samfunnsansvar. I tillegg har politisk vilje ført til at den reviderte regnskapsloven nå inneholder Redegjørelse om samfunnsansvar, som setter krav til åpenhet om bedriftens samfunnsansvar for store foretak. At den spesifikt viser til både Global Reporting Initiative og Global Compact styrker argumentet om å tilslutte seg disse.

I tillegg har en ny rapporteringsstandard – International Integrated Reporting Committee (IIRC) -vedtatt 5. desember i fjor, et rammeverk som ikke bare stiller krav og forventninger til åpenhet, men er en helt ny måte å tenke årsrapportering på. Rammeverket har som ambisjon om å vri rapporteringen, og altså innholdet i årsrapporten, til å ha som hovedmål å fortelle hvordan foretaket skaper verdi for eierne, samt hvilken strategi og tiltak som skal ligge til grunn for fremtidig verdiskaping. Utarbeidelsen av rammeverket ble støttet av både Global Compact og Global Reporting Initiative, men revisorer, finans- og investormiljøer står i førersetet.

Der bør derfor være duket for at også flere norske selskaper stifter bekjentskap med Global Compact, bærekraftsrapportering og økt åpenhet.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *