Meny
Tekst_Bilde_Symbol_004

Hvordan ivaretar næringslivet både sikkerhet og menneskerettigheter i høyrisikoland

Prinsipper for sikkerhet og menneskerettigheter, eller Vouluntary Principles on Security and Human Rights (VPSHR) som er det formelle navnet, er lite kjent og omtalt i Norge. For lite synes vi. Det handler om hvordan næringslivet kan ivareta sikkerheten ved sine operasjoner i høyrisikoland uten å bryte menneskerettigheten. Et viktig tema full av dilemmaer, som fortjener større oppmerksomhet. Vi har derfor invitert Fafo til å blogge om VPSHR, og til høsten har vi som målsetting å organisere et seminar på temaet. Vi vil sette pris på innspill til både seminar og spørsmålene som tas opp her.
 

Sikkerhet på bekostning av menneskerettigheter

Av: Kristin Jesnes og Mark Taylor, Fafo

Norske selskaper som operer i høyrisikoland må gjøre en kraftig innsats for å kunne kombinere de nesten uforenelige begrepene sikkerhet og menneskerettigheter.

Telenor, Statoil, Yara, Hydro, Aker Solutions og DNO International (DNO) tjener godt på virksomhet i konfliktområder (ref). Den siste tids bombeaksjoner rettet mot DNO i Yemen (ref) og gisselaksjonen mot gassanlegget til Statoil i In Amenas i 2013 (ref) illustrerer selskapenes behov for å benytte seg av sikkerhetstjenester for å ivareta de ansattes trygghet og selskapenes eiendeler. Sikkerhetsstyrker i konfliktområder har et rykte på seg for å ha begrenset respekt for grunnleggende menneskerettighet slik som retten til liv, organisasjonsfrihet og frihet fra tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling. Det er derfor viktig å stille spørsmål ved hvordan norske selskaper arbeider for å sørge for at sikkerhet ikke går på bekostning av menneskerettighetene til lokalbefolkningen.

Frivillig initiativ

Det frivillige initiativet Voluntary Principles on Security and Human Rights (VPSHR) er ett forsøk på å forene sikkerhet og menneskerettigheter. Siden 2000 har stater, sivilsamfunnsorganisasjoner og selskaper innen olje- gass- og gruvesektoren arbeidet for at offentlige og private sikkerhetstjenester som selskaper benytter seg av ivaretar menneskerettighetene. Norge støtter prinsippene, og de norske selskapene Statoil og Norsk Hydro har sluttet seg til dem. VPSHR utdyper hvordan selskaper skal gjennomføre risikovurderinger av sine sikkerhetstjenester med tanke på menneskerettigheter, samt opplæring av private og offentlige sikkerhetsstyrker i hvordan håndtere konflikter på en måte som ivaretar menneskerettighetene. Videre belyser prinsippene viktigheten av at selskapene fører en regelmessig dialog med vertsstater, sivilsamfunnet og andre interessenter om menneskerettigheter og sikkerhetsrelaterte spørsmål.

I konfliktområder der statens evne eller vilje til å ivareta menneskerettighetene er svekket vil et større ansvar hvile på selskapene. Bedrifter har en plikt til å operere med aktsomhet slik at de unngår å krenke menneskerettighetene, ifølge FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv. Men hvilket spillerom har egentlig selskaper til å gjennomføre menneskerettighetsopplæring av offentlige sikkerhetsstyrker? En diskurs om menneskerettigheter kan raskt oppfattes av vertsstaten som innblanding i deres interne anliggender. Selskapene beveger seg derfor inn på et territorium der balanse mellom å sørge for at selskapenes etiske prinsipper blir forstått og realisert av sikkerhetstjenestene uten å tråkke på tærne til vertslandet er sentral. Det sistnevnte kan skape problemer for selskapets relasjoner til myndighetene. Selskaper som likevel velger å operere i disse områdene, spesielt innen olje-, gass- og gruvesektoren, tar en stor risiko. De juridiske forpliktelsene til et selskap begrenser seg ikke nødvendigvis til det nasjonale lovverket i vertslandet, og menneskerettighetsbrudd relatert til selskaper kan derfor ha juridiske konsekvenser hjemme i Norge eller i andre land de operer i (ref). Det er derfor viktig at selskapet gjør en betydelig innsats for å beskytte menneskerettighetene.

Ambisiøst men nyttig

VPSHR har et snevert omfang, men et ambisiøst mål. Prinsippene har ikke som mål å forbedre den generelle menneskerettighetssituasjonen i landene selskapene har virksomhet, men begrenser seg til å sørge for at sikkerhetstjenester selskapene benytter seg av ivaretar menneskerettighetene. Denne avgrensede, men utfordrende målsetningen er av økende relevans for norske selskaper med virksomhet i høyrisikoland. VPSHR åpner for at stater, sivilsamfunnet og selskaper kan arbeide sammen for å skape en konstruktiv dialog med vertsland om hvordan offentlige sikkerhetstjenester håndterer menneskerettighetene. Prinsippene kan kanskje ikke løse alle problemer for norske selskaper som operer i høyrisikoland, men de kan være et nyttig utgangspunkt for selskaper som ønsker å forene sikkerhet og menneskerettigheter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *