Meny
India_4

Livsviktige lån i India

KLP har investert i alle de tre fondene til Norwegian Microfinance Initiative (NMI). Det tredje fondet til NMI gikk nylig inn med egenkapital i en mikrofinansinstitusjon med hovedkontor i New Delhi, India. I dette reisebrevet skildrer gjesteblogger Ole Sandsbraaten i NMI noen av opplevelsene og kundene han møtte på et feltbesøk.

 

Ole Sandsbraaten, finansdirektør i NMI er på feltbesøk ved en av filialene til Satin Creditcare Network, ute på landsbygda, 80 km fra New Delhi:

Besøk hos lånegruppen

Vi kjører fra Dehli på en riksvei med delte kjøreretninger, delt i den forstand at trafikken stedvis går i begge retninger, også på vår del av kjørebanen. Vi kommer frem etter omtrent to timer, og går inn i landsbyen som består av ca 3000 mennesker som utgjør ca 300 storfamilier.

Lånegruppen er samlet under et overbygg. En lånegruppe består av omkring 15 medlemmer som har tatt opp lån for inntektsgenererende formål. India_1Alle medlemmene er solidarisk ansvarlig for hverandre, slik at dersom én ikke kan betale, må gruppen som helhet betale. Nye medlemmer av gruppen blir derfor nøye gjennomgått i gruppen før de blir akseptert. I tillegg til kvinnen som tar opp lånet er også mannen ansvarlig for lånet. Ja, det er faktisk bare kvinner som kan ta opp lån og bare til inntektsbringende formål, ikke løpende forbruk. Før de kan motta lånet er det en pliktig opplæring over fem dager i hva det vil si å ta opp et lån og være solidarisk ansvarlig. Dette er ikke en gave – den skal tilbakebetales.

Når jeg møter gruppen, er de samlet for å foreta innbetaling av avdrag og renter på lånet. Betaling foretas annenhver uke. Vi sitter på gulvet med biobrensel av kumøkk bak oss. Vi sitter i skyggen, temperaturen er på et par og førti grader og fluene surrer omkring meg. Det er varmt for en som ikke er vant til den høye temparaturen. Vi får tildelt noen flagg for å vifte vekk fluer og får en liten bris mot ansiktet for å holde temperaturen behagelig i et kort øyeblikk. Utlånsmedarbeideren foretar navneopprop for å sjekke at alle er tilstede. Dersom én ikke kan møte, sender man gjerne en slektning for å betale.

Alle har med seg sitt lånekort som viser hvor mye de har betalt og hvor mye som går til renter og avdrag. På kortet står også et telefonnummer de kan ringe dersom de har klager. Ifølge representanten fra hovedkontoret mottar de ca 25-30 telefoner hver dag. Oftest er det klager på utlånsmedarbeideren som ikke har behandlet dem som en kan forvente. Selskapet har over 800 000 kunder og må håndtere klager seriøst for å ha et godt navn i markedet. Klager kan også leveres anonymt i kasser i nærmeste filial, som i dette tilfellet er 6-7 kilometer unna.

Betydningen av 25 kroner ekstra

Jeg snakker med Rihana, en dame som såvidt har rundet 55 år. Hun har 2 barn på henholdsvis 22 og 18 år, som begge studerer. Mannen er bonde og leier land av en landeier. Familien har ikke tilstrekkelig med inntekt til å forsørge seg, samtidig som barna trenger bidrag til studiene. Rihana har derfor en annen inntektskilde ved å passe andres barn i landsbyen. India_2Dette gir litt ekstrainntekt, men hun trenger mer. Hun har derfor kjøpt en melkeku til 40 000 rupee (om lag 4 000 kroner). Hun hadde ikke nok penger til å betale hele kua med oppsparte midler, og tok derfor opp et lån på 30 000 rupee (3000 kroner). Kua ble hentet 180 kilometer unna, og gir om lag fem liter melk om dagen. Familien bruker selv om lag to liter, og kan derfor selge tre liter til et meieri i nærheten.

Denne tilleggsinntekten gir 25 kroner ekstra hver dag og er tilstrekkelig til å dekke opp for det de mangler, samt til å gi et bidrag til barnas livsopphold. Lånet nedbetales over to år. Når jeg spør henne om innbetaling hver annen uke er for ofte, sier hun at det er passe, da hun bruker en del tid til å reise til og fra møtene. Økonomisk kunne hun ha klart å betale ned lånet med 1000 rupee – altså rundt 100 kroner – hver annen uke, men standard nedbetaling gir noe likviditetsbuffer til å møte uforutsette utgifter.

Jeg snakker med et par andre kvinner i samme gruppe. Disse har inntekter fra landbruk. De har inngått partnerskap med en jordeier og deler på utgifter som frø, gjødsel og så videre. Kvinnene dyrker grønnsaker og arbeider med jorden, og selger varene på det lokale markedet. Overskuddet deles 50/50 med jordeieren. Slik sper de på familiens inntekt slik at de får tilstrekkelig til livets opphold. Innbetalingen av renter og avdrag for hele gruppen tar ca 45 minutter, men siden jeg er på besøk idag blir vi sittende i nærmere en og en halv time.

India_3Når alle har betalt, drar vi videre til neste landsby hvor nok en gruppe har betalingsdag.   Hilsen Ole Sandsbraaten, NMI

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *