Meny

Studietur til Myanmar

Picture1

Etter flere års engasjement overfor selskaper med virksomhet i Myanmar, fikk vi endelig anledning til selv å ta en studietur til landet. Odd Rune Heggheim og jeg besøkte Yangon i slutten av november, sammen med en liten gruppe skandinaviske investorer. I løpet av én uke møtte vi representanter for en rekke selskaper fra flere land, blant annet, Telenor, Coca Cola, Total, Ericsson og Daewoo International. I tillegg møtte vi medlemmer av sivilsamfunnet og internasjonale organisasjoner som arbeider i landet.

Her er tre av hovedutfordringene som kom tydelig fram i møtene.

Barnearbeid

Selv om Myanmar er tilsluttet ILO-konvensjonene om barnearbeid åpner nasjonallovgivning for at barn kan arbeide fra 13-års alderen. I Myanmar er det ikke uvanlig at den formelle skoleopplæringen avslutter rundt denne alderen, spesielt i de mest avsidesliggende strøkene. Kombinasjonen gjør at familier har et sterk insentiv til å sende barna ut i arbeid fra fylte 13 år. Internasjonalt er minimumsalderen generelt 18 for farlig arbeid og 15 for lett arbeid, som heller ikke kan gå utover skolegang. Bedrifter KLP snakket med sier for eksempel at det er svært vanskelig å få forståelse fra lokalbefolkningen for at en 17-åring ikke kan utføre gravearbeid på en byggeplass.

Risikoen for bruk av barnearbeid er ofte størst hos selskapers underleverandører, hvor det er vanskeligere å påse at selskapets etiske retningslinjer etterleves. Et robust kontrollsystem kreves for å sjekke at underleverandører implementerer selskapets regler for minimumsalderen og håndterer oppdagede tilfeller av barnearbeid på en ansvarlig måte. Vi ser imidlertid en positiv trend om at selskaper begynner å rapportere ikke bare om retningslinjer, men også om brudd på retningslinjene og hvordan disse blir håndtert.

Landrettigheter

Thilawa sign upright

Naboene til den nye Thilawa SEZ håper at den skaper nye arbeidsplasser for lokalsamfunnet.

Flere av bedriftene og sivilsamfunnsorganisasjonene KLP snakket med understreket utfordringene knyttet til landrettigheter i Myanmar. Det finnes intet omfattende eiendomsregister, slik at det er ofte manglende bevis på eiendomsrettigheter, selv for familier som har brukt den samme jorden i generasjoner. I tillegg er alt land i utgangspunktet eid av staten, ifølge Myanmars lovgivning. Dette gjør at enkeltindivider står svært svakt om det oppstår en konflikt om landrettigheter med myndighetene. For bedrifter avhengig av store landarealer kan dette bli en tragisk fallgruve. Det finnes eksempler hvor staten har solgt befolkede arealer til næringslivet og brukte brutale metoder for å få fjernet de eksisterende innbyggerne. Bedrifter som overlater forhandlinger med nåværende eiere til staten risikerer å være assosiert med statens eventuelle brudd, og kan i verste fall risikere juridisk ansvar for konsekvensene. 

Vi hadde en dagstur til Thilawa Special Economic Zone (SEZ) utenfor Yangon. Her møtte vi lokale bønder som ble tvangsflyttet for å få plass til industrisonen. Bøndene hevder at de ikke fikk tilstrekkelig kompensasjon fra staten og de får bistand fra en internasjonal menneskerettighetsorganisasjon til å klage på måten flyttingen har skjedd. Selskapene som står for utbygging av industrisonen hevder at det har vært staten Myanmars ansvar å sørge for at flyttingen foregår på en ansvarlig måte og at de selv ikke har noe med saken å gjøre. Business and Human Rights Resource Centre har en oversikt over konflikten om Thilawa her.

Bøndene som ble flyttet pekte på dårlige hygieneforhold og mangel på dyrkbar jord ved den nye bosettingen.

Bøndene som ble flyttet til denne bosettingen pekte på dårlige hygieneforhold og mangelen på dyrkbar jord.

Korrupsjon

En tredje utfordring for næringslivet i Myanmar er korrupsjon. Landet ble rangert 156 av 175 på Transparency Internationals 2014 Corruption Perceptions Index. En bedrift KLP snakket med forklarte at de må drive kontinuerlig opplæring av sine ansatte og underleverandører da krav om bestikkelser fremmes på stadige forskjellige måter. Et eksempel var ansatte i en etat som krevde et lite beløp fra selskapets ansatte for å dekke etatens kontorrekvisita. Andre bedrifter vi snakket med bekreftet at det å nekte krav om bestikkelser ofte fører til utforutsette forsinkelser på importvarer og forskjellige lisenser, og at det er viktig å skape en presedens at selskapet har nulltoleranse for korrupsjon.

På tross av ovennevnte og andre utfordringer kom vi ikke hjem med en følelse av at det er umulig for bedrifter å drive virksomhet i Myanmar på en ansvarlig måte. Tvert imot fikk vi et tydelig inntrykk av at befolkningen har store forventninger til hvordan utenlandske investeringer kommer til å øke levestandarden deres. Men utviklingen skjer raskt og det er usikkert hvor godt rustet landet er til å håndtere veksten. Politisk utvikling fremover har også potensialet til å endre investeringsklimaet dramatisk. For utenlandske selskaper er det viktig å ikke se forbi de mange fallgruvene i hasten med å etablere seg i det nyåpnede landet. Det er mulig for bedrifter å operere på en ansvarlig måte i Myanmar, men det krever en tilstrekkelig due diligence i forkant og tid og ressurser satt av til kontinuerlig forbedring i den løpende driften. I KLP skal vi gjøre det vi kan til å følge opp selskaper i dette arbeidet fremover.

For tidligere blogginnlegg om KLPs oppfølging av selskaper med virksomhet i Myanmar, se her og her.

 

 

 

 

 

 

 

 

Annie Bersagel

Annie Bersagel

Rådgiver ansvarlige investeringer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *