Meny

Hva skjer med Dakota Access Pipeline?

President Donald Trumps presidentordre vedrørende Dakota Access Pipeline (DAPL) har ført til ny spenning rundt prosjektet. KLP følger videre utvikling nøye, og venter på den varslete omfattende miljøutredningen. I den uklare situasjonen prosjektet nå er i, er KLP opptatt av å utøve et ansvarlig eierskap fremfor utelukkelse og uttrekk.

 

Hva er Dakota Access Pipeline og hva er KLPs tilknytning?Driving into the camp.v2

Dakota Access Pipeline (DAPL) er en rørledning på cirka 1900 kilometer, designet for å transportere skiferolje fra Bakken-feltet i Nord-Dakota gjennom de fire amerikanske delstatene: Nord-Dakota, Sør-Dakota, Iowa og Illinois. Amerikanske myndigheter ved US Army Corps of Engineers har holdt tilbake den siste tillatelsen som kreves for å bygge under Oahe-innsjøen nær Standing Rock Sioux stammens grunn i påvente av en større miljøutredning og vurdering av alternative traséer. Den første høringen er nå åpen for kommentarer på utredningens mandat, fram til den 20. februar.

Det har vært knyttet stor spenning til hvordan den nye amerikanske presidenten ville påvirke utfallet, og hans syn på prosjektet ble krystallklart etter den nokså uventede presidentordre («executive order«) den 24. januar. Det er fortsatt langt fra sikkert at den amerikanske presidenten kan avlyse den større miljøutredningen som er på gang med et pennestrøk. Saken kommer uansett til å havne i rettsapparatet. Det er ingen enkel oppgave å spå utviklingen i amerikansk politikk på nåværende tidspunkt.  KLP følger utviklingen i DAPL nøye og vurderer situasjonen løpende.

KLP er investert i fire selskaper med tilknytning til prosjektet: Energy Transfer Partners (operatørselskapet), Phillips 66, Marathon Petroleum og Enbridge Energy Partners. De to sistnevnte har ennå ingen eierandel i prosjektet og ifølge en børsmelding til det amerikanske finanstilsynet har selskapene fortsatt muligheten til å avlyse kjøpet innen slutten av mars. De fire selskapene har med andre ord forskjellige interesser.

Hvordan KLP overvåker investeringer for kontroverser som DAPL

KLP var investert i de fire selskapene før DAPL var planlagt. Investeringene er i aksjer og obligasjoner for Phillips 66, Marathon Petroleum, og Enbridge Energy Partners. KLP og KLP-fondene har kun obligasjonsinvesteringer i operatøren, Energy Transfer Partners.

KLP og KLP-fondenes investeringer overvåkes kontinuerlig og kontroverser vurderes løpende. Kildemateriale omfatter både nyhetstreff i internasjonale medier, samt rapporter fra myndigheter, interesseorganisasjoner og FN-organer, for å nevne noen. Særlige alvorlige kontroverser utløser videre vurderingsprosess internt i KLP.

KLP og KLP-fondenes retningslinjer for ansvarlige investeringer samsvarer med Retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland, og setter følgende terskel for uttrekk:

KLP skal på selvstendig grunnlag ekskludere selskaper fra investeringene der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for:

  • grove eller systematiske krenkelse av menneskerettigheter som for eksempel, drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, de verste former for barnearbeid…
  • …alvorlig miljøskade

 

Basert på vår forståelse av faktaene, som beskrevet i denne saken, er det vanskelig å konkludere at risikoen på nåværende tidspunkt når dette nivået, ikke minst når utbyggingen foreløpig er stanset i påvente av en mer omfattende miljøutredning. Hva gjør vi da i en slik uklar situasjon? KLP utøver et ansvarlig eierskap. Det er behov for å påvirke selskapene for å hindre at situasjonen forverres og KLP oppfordrer til høyere standarder for selskapenes arbeid i fremtiden.

Derfor foretok KLP en feltreise til Nord-Dakota i slutten av desember for å lære mer om konflikten rundt DAPL.  Analysen under hviler på kildematerialet som ble innhentet som følge av denne reisen. Etter reisen til Nord-Dakota er oppfatningen at særlig Energy Transfer Partners kunne håndtert relasjonene med Standing Rock Sioux Tribe på en bedre måte. Den nåværende situasjonen, med vidtrekkende protester, er ikke i selskapenes egeninteresse og påvirker deres rennommé negativt.  Dersom rørledningen bygges på det planlagte krysspunktet under Oahe-innsjøen vil det trolig igjen fremkomme store demonstrasjoner. Denne risikoen gjør at KLP utøver et tydelig eierskap men tar høyde for endringer i situasjonen som kan gjøre utelukkelse aktuelt.

Nord-Dakota blir en oljekjempe

Om man skal forstå situasjonen i dag er vi nødt til å se oljeutvinning i Nord-Dakota i et større bildet. Delstatens oljeeventyr begynte med oppdagelsen av fracking-metoden. Nå var det mulig å utvinne oljefeltet horisontalt, noe som gjorde Nord-Dakotas petroleumsforekomster økonomisk tilgjengelige over natten. Små tettsteder rundt Bakken-feltet opplevde som følge en enorm tilflytting av (nesten utelukkende mannlig) arbeidskraft fra over hele USA, til og med hele verden. Dette utløste en betydelig inntektskilde for delstaten, men skapte sine egne problemer – ikke minst en dramatisk økning i boligpriser i tilhørende tettsteder og økende kriminalitet.

Plutselig ble hele verdens oljemarkedet vridd av tilbudsveksten fra USA, med Nord-Dakota i spissen. DAPL ble planlagt under denne oppturen, for å erstatte transport av oljen langs jernbane og veier mot en rørledning. Med dagens oljepriser blir de økonomiske utsiktene langt mer usikre, men rørledningen står nå nesten ferdig.

Rørledningen og drikkevann

Snaut 800 meter utenfor Standing Rock Sioux-reservatets grenser krysser den planlagte DAPL-traséen Oahe-innsjøen. Oahe er en kunstig innsjø oppstått i krysspunktet mellom Missouri- og Cannonball elvene etter at Kennedy-administrasjonen åpnet Oahe-dammen lenger nedstrøms i Pierre, South Dakota. Dammen var designet for å stabilisere flomområder og generere vannkraft, men resulterte i oversvømmelser av store landområder som tidligere tilhørte Standing Rock Sioux under Fort Laramie-traktaten av 1851. I 1889 innskrenket den amerikanske staten Standing Rock Sioux-reservatets grenser – noe stammen fortsatt mener er lovstridig. En dom fra USAs Høyesterett i 1980 konkluderer med at Sioux-stammene ikke fikk tilstrekkelig kompensasjon for innskrenkningen. Stammene nekter av prinsipp å ta imot pengene. US Army Corps of Engineers har derfor formelt eierrettigheter til området hvor den planlagte DAPL-traséen krysser Oahe-innsjøen.

Traséen er planlagt slik at den ikke utløser kravet til en større miljøutredning under amerikansk lovgivning, men heller en mer komprimert prosess som ikke inneholder de samme kravene til vurderinger av hvordan et eventuelt oljeutslipp skal håndteres eller høringer omkring de menneskelige påvirkningene av prosjektet.  Riktignok er denne miljøutredningen over tusen sider, men likevel er noe innskrenket mandat.

Campsite 2 

I en tidlig fase planla selskapene en trasé hvor rørledningen krysset Missouri-elven nord for delstatens hovedstad, Bismarck. Ifølge et tidlig utkast av US Army Corps of Engineers’ miljøutredning ble planene vraket både fordi det var om lag 15km lenger og på grunn av risikoen for miljøskade ved krysspunktet og forurensing av byens drikkevannskilde. Dette oppleves naturlig nok av Standing Rock Sioux som svært krenkende: hvorfor var risikoen for drikkevannforurensningen uakseptabelt for Bismarck, men ikke til hinder for utbyggingen ved deres drikkevannskilde? Dessuten påpeker stammen at rørledningen krysser Missouri-elven to ganger, slik at det er teoretisk – om ikke praktisk – mulig å unngå kryssingen totalt.

Derimot har Standing Rock fra 2016 fått noe av drikkevannet sitt fra et nytt renseanlegg i Mobridge, Sør-Dakota, 70 engelske mil fra rørledningens planlagte krysspunkt. Dette reduserer risikoen for forurensing av stammens drikkevann, forutsatt at lekkasje oppdages innen de om lag 9-14 timer det ville ta før det forurensede vannet når drikkevannskilden. Fra Standing Rock Sioux-stammens side endrer ikke dette vurderingen. Deres argument er ikke at risikoen er spesielt høy sammenlignet med andre rørledninger i USA, men heller, hvem er best egnet til å bære risikoen? For KLPs vurdering om utelukkelse er det nødvendig å bevise at risikoen for oljelekkasje er uakseptabelt høy, samt at et utslipp vil føre til store og irreversible eller langsiktige negative konsekvenser for menneskers liv og helse. Prosjektets miljøutredning gir lite grunnlag for å konkludere slik, men US Army Corps of Engineers har beordret en utvidet miljøutredning som vil måtte kartlegge nøyaktig hvilke tiltak selskapene har innført for å redusere risikoen for lekkasje på en mer omfattende måte, og inkludere innspill fra stammen og andre berørte parter. Det synes KLP er et hensiktsmessig initiativ for å få klarlagt de miljømessige konsekvensene av prosjektet.

«Dette er ikke et uberørt området»

Det første selskapene peker på når vi diskuterer konflikten er at rørledningen ved Oahe-innsjøen bygges parallelt med eksisterende infrastruktur. Som det fremgår av dommen i ankesaken Standing Rock Sioux tapte i september 2016 finnes det for eksempel en gassrørledning i området ved DAPL-traséen.

Fra Standing Rocks Sioux’ side er svaret enkelt: ifølge stammen ble det heller ikke gjennomført tilstrekkelig konsultasjon ved de eksisterende infrastrukturprosjekter. Dessuten følger ikke DAPLs trasé eksisterende gassrørledninger direkte. Ifølge stammen har byggingen allerede ødelagt Standing Rock Sioux’ kulturminner. Dette støttet flere av USAs fremste arkeologer i et felles opprop til Obama-administrasjonen.

 Konsultasjon?

USA er ikke part til ILO-konvensjonen 169 om uforlk og stammefolk i selvstendige stater. Det er 22 stater som har ratifisert traktaten, inkludert Norge. Derimot annonserte Obama-administrasjonen i 2010 at USA støtter FNs erklæring om urfolksrettigheter, selv om landet ikke anser det som internasjonal sedvanerett. Amerikansk nasjonallovgivning inneholder visse beskyttelser for urfolksrettigheter, inkludert, «government-to-government» konsultasjoner for prosjekter på deres historiske landområder. Likevel er det ingen krav om at stammene godkjenner prosjekter på land hvor de ikke lenger er anerkjent som rettmessige eiere.

WP_20161220_11_13_28_Pro

Voldsbruk

En betydelig mengde av reportasjene om DAPL-protestene handler om politiets voldsbruk. At protestanter har blitt påført, i noen tilfeller, alvorlige skader hersker det ingen tvil om. Derimot er det en betydelig utfordring å finne uavhengig dokumentasjon på nøyaktig hva som har skjedd. For eksempel, hevder politiet å ha funnet håndlagde eksplosiver som de mener kunne ha forårsaket enkelte av skadene om demonstrantene har håndtert disse på en uforsiktig måte.  Rettsprosesser som nå foregår i delstaten Nord-Dakota kommer forhåpentligvis til å belyse saken.

KLPs strategi for eierskapsutøvelse

For KLPs del følger vi utviklingen i saken nøye. Saken handler om noe langt større enn det som ligger i KLPs mandat: å vurdere fire selskapers handlinger i ett enkelt prosjekt opp mot KLP og KLP-fondenes retningslinjer, som i likhet med Retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland setter en høy terskel for uttrekk. Det som skjer ved Standing Rock handler om en lenger historie av brutte løfter og tapt tillit.

KLP har så langt ikke lyktes i å få operatørselskapet, Energy Transfer Partners, i tale. KLP har nylig undertegnet et felles investorbrev til selskapet i et forsøk på å opprette dialogen gjennom samarbeid med andre investorer. Det skal ikke legges skjul på at Energy Transfer Partners’ innstilling til dialog så langt byr på utfordringer – også fordi KLP som en obligasjonseier ikke har stemmerett ved selskapets generalforsamling. Om dialog uteblir fortsatt er det noe KLP må ta til etterretning.

KLP har etablert dialog med Phillips 66, Marathon Petroleum og Enbridge Energy Partners. I dialogen arbeider vi mot følgende eierskapsmål:

  • En større miljøutredning utarbeides, med muligheter for innspill og høringer fra Standing Rock Sioux Tribe samt andre berørte parter. Dette er et krav i vedtaket fra US Army Corps of Engineers, og det er viktig at selskapene støtter denne prosessen.
  • Publisering av den uavhengige menneskerettighetsvurderingen av prosjektet som DAPLs långivere har bestilt.
  • Selskapene bruker den påvirkningskraften de har hos lokalpolitiet til å hindre voldsbruk og eskalering av konfrontasjoner, slik at retten til fredelige demonstrasjoner bevares.
  • Selskapene innfører høyere standarder for konsultasjon med berørte stammer, i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, selv om det er et høyere krav enn hva amerikansk lovgivning krever.

 

Den nåværende situasjonen er ikke ønskelig og målene over illustrerer at KLP som eier i selskapene aktivt søker å påvirke. Samtidig er det viktig å understreke at KLPs uttrekksvurderinger hviler på en grundig analyse av KLPs retningslinjer for ansvarlige investeringer, som setter en høy terskel for uttrekk. Det er alltid krevende vurderinger og innebærer at KLP er investert i selskaper som er involvert i kontroversielle saker. KLP vil arbeide for at selskaper vi er investert i går lenger enn det uttrekkskriteriene setter som et minimumsterskel. I Nord-Dakota-saken håper vi at vi og andre investorer kan bidra i et felles initiativ i den retningen.

 

Ansvarlige investeringer i KLP

Ifølge KLPs retnIfølge KLPs retningslinjer for ansvarlige investeringer utelukkes selskaper fra KLP og KLP-fondenes porteføljer som medvirker til grove eller systematiske brudd på internasjonale normer. KLP utelukker i tillegg selskaper som produserer tobakk, våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, samt selskaper som får mer enn 30% eller høyere andel av inntektene fra kullbasert virksomhet. 

 

 

Annie Bersagel

Annie Bersagel

Rådgiver ansvarlige investeringer

2 kommentarer

  1. Heidi Lyngstad sier:

    Takk Annie, en god beskrivelse av bakgrunnen for denne komplekse konflikten.

  2. Jeg er ny kunde i KLP, og er veldig opptatt av gode tiltak for miljøet. Det bekymrer selvfølgelig når jeg ser vennene på facebook demonstrerer imot dakota pipeline, med tanke på miljøet og urbefolkningen. Har du lest om denne hendelsen, som er relatert til det aktuelle prosjektet?
    http://edition.cnn.com/2016/12/13/us/pipeline-spill-north-dakota/
    Jeg synes også at KLP har mange gode argumenter for å bli værende del av prosjektet, slik at dere kan få innflytelse på det. Kanskje mer effektfullt enn boykot, slik som andre har valgt å gjøre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *